Hopp til hovedinnhold

Økt kommunikasjonsevne med digital kognitiv støtte

 

Ålesundstudien

 

En undersøkelse utført ved et bofellesskap i Ålesund viser at unge voksne med utviklingshemming blir mer deltakende og selvstendig med et tids- og planleggingshjelpemiddel. Undersøkelsen er publisert i Journal of Intellectual Disabilities.*

 

Det er mange måter å måle effektene av innovasjon. Når det gjelder pleie og omsorg, må flere viktige variabler tas med i beregningen. Det råder bred enighet om at innovasjon knyttet til offentlige tjenester må gå hånd i hånd med forsknings- og evalueringsstudier, og at forskningen bør ta med så mange variabler som mulig som kan ha betydning for individets helse og velferd.

 

Denne innsikten er tatt med i undersøkelsen der man ser på effekten av kognitiv støtte. Undersøkelsen er utført av forskere ved NTNU med bakgrunn i fire disipliner: teknisk vitenskap, sosial vitenskap, naturvitenskap og humaniora. I undersøkelsen, som besto av åtte delprosjekter, deltok sju personer i alderen 18–40 år ved et bofellesskap i Ålesund. Det var deltakere med både moderat og alvorlig utviklingshemming, og personalet i boligen deltok også.

 

Undersøkelsen er en såkalt multidesignundersøkelse der både kvalitative og kvantitative metoder ble benyttet. Som følge av den nedsatte verbale kommunikasjonsevnen, ble data samlet inn via feltobservasjoner i bofellesskapet, og ved gruppeintervjuer som ble utført med personalet.

 

Hensikten var å se hvordan kognitiv støtte, i dette tilfellet Abilias digitale tids- og planleggingsverktøy MEMOplanner, påvirket beboernes dagstruktur samt hverdagslig kommunikasjon og samhandling.

 

Resultatet viser at beboerne ble tryggere og mer selvstendige når planleggingsverktøyet ble tatt i bruk. Forutsigbarheten ved å vite hva som venter i forhold til aktiviteter og hendelser, skapte en større følelse av trygghet. I tillegg ble beboernes kommunikasjonsevner forbedret med omgivelsene. En positiv utvikling ble sett hos enkeltpersoner, i form av kontroll av følelser, selvstendighet og deltakelse. Noen forbedret språket og språkforståelsen, og klarte flere oppgaver i hverdagen uten personalets direkte innblanding.

 

For en del beboere var den viktigste betydningen den daglige strukturen og forutsigbarheten de fikk gjennom bruken av MEMOplanner, mens den viktigste betydningen for andre var kommunikasjonsstøtten og selvstendigheten som de oppnådde.

 

Verktøyet var også en støtte for personalet i arbeidet for å gi beboerne aktiv hjelp til å engasjere seg i aktiviteter. Studien viser flere eksempler på at beboerne aktivt tok initiativet til å utføre aktiviteter som personalet tidligere måtte fortelle og minne om gjentatte ganger. Støtten førte med andre ord til færre gjentagende meldinger og påminnelser.

 

Både beboerne og personalet forteller at MEMOplanner skaper struktur i hverdagen, gir kommunikasjonsstøtte og hjelp til aktivitet. Begge parter rapporterer om økt trygghet. Ikke minst er brukertilfredsheten hos beboerne en indikasjon på nettopp dette.

 

Undersøkelsen viser også at organisasjons- og innovasjonsprosesser er viktige forutsetninger for å lykkes. En avgjørende forutsetning er at personalet lærer seg å bruke hjelpemidlene. Også måten velferdsteknologien brukes på er avgjørende, det vil si hvordan den tilpasses og implementeres, og hvordan den støtter aktiviteter og muligheten til å engasjere seg og delta.

 

-    Det nære samarbeidet med beboerne, omsorgsteamet og ledelsen i den tiden undersøkelsen pågikk, åpnet for ytterligere produktutvikling med fokus på brukerorienterte løsninger. Resultatet innebærer at de som har behov for kognitive hjelpemidler i hverdagen, får enda bedre støtte. Sammen har vi klart å skape et mer inkluderende bo- og arbeidsmiljø. Dette er innovasjonsarbeid på sitt beste, sier Lars Bredahl, som er Abilias markedsansvarlig for Norge og Storbritannia.

 

Lars Bredahl
Lars Bredahl

 


Medforfatter av artikkelen om hvordan bruk av hjelpemidler ved kognitiv funksjonsnedsettelse forbedrer deltakelse og selvstendighet hos unge voksne med utviklingshemming i Journal of Intellectual Disabilities, er: Sylvia Söderström, May Østby, Hege Bakken og Karl Elling Ellingsen.

 

Les mer om konklusjonene av undersøkelsen her

Få Abilias dokumenterte innsikt i hvordan individuelle hjelpemidler kan skape bedre arbeidsmiljø og økt kvalitet i serviceboliger, sendt til deg her.