Tilbake til hverdagen med Abilia

2018 okt 26 - 09:50

Sunnaas Sykehus er Norges største spesialistsykehus innen rehabilitering. I deres to tilrettelagte leiligheter kan pasienter trene på å komme tilbake til hverdagen, med blant annet hjelpemidler fra Abilia.

Sunnaas har åtte avdelinger med pasienter som har et bredt spekter av skader. Primærrehabilitering tilbys hovedsakelig til pasienter med ryggmargskade, multitraumer, traumatisk hjerneskade og hjerneslag. Det finnes også en egen barneenhet ved sykehuset. Motoriske utfordringer i ulik grad er vanlig blant pasientene på Sunnaas sykehus. Flere har også kognitive utfordringer, fra mildere og moderat kognitiv svikt, til det mer alvorlige. Leilighetene skal dermed ivareta et bredt spekter av behov.

– Vi har brukt treningsleiligheter i mange år, men den nye måten å bruke teknologi på tilfører veldig mye nytt, sier ergoterapeut Sigri Gautefall Nicolaisen.

– I Norge har det vært en stor utvikling i helsesektoren de siste årene. Man ser at brukerne kan anvende ny teknologi på en måte som gjør at de klarer seg selv, kjenner på mestring og selvstendighet ut ifra sin funksjon etter en skade, sier hjelpemiddelkonsulent Øystein Moen i Abilia.

– Vi opplever at flere sykehus og institusjoner ønsker å anvende ny teknologi i opptrening etter skade. Dette gjelder både i tidlig fase av rehabilitering og i videre opptrening.

Hjem fra Sunnaas

Overgangen til eget hjem etter et lengre rehabiliteringsopphold på sykehus, kan være en stor utfordring.

– Det er derfor verdifullt å ha prøvd ut selvstendig botilværelse slik man tenker at ting skal fungere hjemme, både for pasientene, for de pårørende og også for omsorgspersonalet som ofte bidrar gjennom ulike deler av døgnet. På Sunnaas sykehus er det trygge omgivelser med personale som er godt kjent med utfordringene til den enkelte pasient og som er opplært i å håndtere og bruke teknologien. Bruk av treningsleiligheter i et rehabiliteringsopphold gir pasienter, pårørende og personalet muligheter til å bli mer kjent med hvilken praktisk tilrettelegging som er nødvendig og hvilke løsninger som kan være med på å dekke behovene. Det gir også rom for å prøve ut hverdagsaktiviteter og bruk av teknologi på egenhånd litt tidligere, sier ergoterapeut Anne-Margrethe Linnestad.

Hjemmetjeneste og kommunen har også nytte av at pasienter bruker en treningsleilighet for å forberede seg på hverdagen.

– Vi kan forberede hjemmetjenesten på hvilket behov den enkelte har, for vi kan være med å simulere hvor mye og hva slags personhjelp en pasient trenger, sier Linnestad.

– Vi har for eksempel sett at pasienter med kognitive utfordringer kan fungere godt i avdelingen. Men når man kommer hjem skal man være mer selvstendig og ha oversikt over flere ting i løpet av en dag. Det er mye å holde styr på. Vaskemaskiner skal tømmes, maten må lages og ting må tas opp fra fryseren. Ved å observere pasientene i treningsleilighetene kan vi se om det er behov for mer tilrettelegging enn det vi har kunnet se i avdelingen.

Oppholdet i treningsleilighetene har ulik varighet.

– Det kan være opphold hvor pasienten oppholder seg i treningsleilighet i en uke eller to og tester ut ulike praktiske ferdigheter, eller prøver å bo sammen med ektefelle eller familiemedlemmer, sier Nicolaisen.


Høyteknologisk utstyr

– Den ene leiligheten har omgivelseskontroll, der brukeren styrer omgivelsene fra en sender. Dette kan være alt fra å lukke opp dører til å skru av og på TV og kaffetrakter. Hukommelseshjelpemidler, som for eksempel Memoplanner og Handi, er to elektroniske kalendere som kan være med på å strukturere hverdagen og gi nødvendige påminnelser som for eksempel å sjekke komfyren før man går ut og å lukke vinduene. Det finnes ulike varslingshjelpemidler. Noen av dem er blant annet for pasienter med epilepsi, forteller Linnestad.

I følge Øystein Moen i Abilia, gjør hjelpemidlene at brukerne blir mer selvstendige i daglige aktiviteter.

– Hjelpemidlene kan også gi en motivasjon til å mestre, sier han. Pårørende og støtteapparat får avlastning og det blir mindre behov for oppfølging og bedre sikkerhet ved bruk.

– Stemmestyringen gjør det også enkelt å styre lyset, og spyl-føn-do gjør do-besøket enklere for dem som har lammelser eller annen endret funksjon i armene, tilføyer Nicolaisen.

Alle hjelpemidler tilpasses den enkelte bruker som skal bo i leiligheten.

– Men det er ikke bare pasienten som skal lære seg denne teknologien og ta det i bruk. Det er vel så viktig at alle rundt, pleiere, venner og familie, kan bruke det. Det øker tryggheten og livskvaliteten for alle, sier Linnestad.