Tatiana - Lightwriter SL40

Tatiana - Lightwriter SL40
"En litteraturstudent med en slagferdig humor" ville vært en god beskrivelse av Tatiana. I september 1985 bestemte hun seg for å reise til Athen før hun skulle tilbake til Storbritannia for å studere ved Universitetet i Oxford.

 

18 år gammel ble Tatiana, også kalt Tattie, utsatt for en bilulykke som gjorde at hun ble liggende i koma, uten å være i stand til å gå eller snakke og med en traumatisk hjerneskade (TBI).

6 måneder etter ulykken ble Tattie skrevet ut fra rehabiliteringssykehuset uten noen tegn til fremgang. Moren fikk beskjed om det ikke fantes noe håp, og at hun burde plassere Tattie på pleiehjem og fortsette å leve sitt eget liv.

Men Tatties mor var like mye av en fighter som datteren. Hun tok Tattie hjem, leide inn 2 sykepleiere og var fast bestemt på at datteren skulle bli bra.

Etter tre uker uten fremskritt uansett hvor hardt de prøvde ropte en av pleierne "beveg høyre fot", og mirakuløst nok gjorde Tattie det.

Drevet av entusiasme, besluttsomhet og nå også en bekreftelse på at Tattie fremdeles fantes der inne, kunne pleierne konstatere at Tatties vei mot bedring var begynt.

Dagene hennes ble fylt med musikk, samtaler og fysioterapi, og etterhvert gjorde Tattie små fremskritt. Hun begynte å reagere på ting, blant annet kunne hun holde hodet oppe selv.

I løpet av elleve år var fremgangen tilsynelatende minimal, men den fortsatte i riktig retning, og med stadig fysioterapi og ergoterapi ble spastisiteten svakere i beina og i ansiktet.

På dette tidspunktet hadde hun fremdeles ikke noe språk, og den i dag er taleevnen den eneste evnen hun ikke har fått tilbake. Gjennom årenes løp prøvde Tatiana forskjellige typer talehjelp for å kunne kommunisere med omverdenen.

I løpet av de neste par årene vendte Tattie langsomt tilbake til livet, hun kjente igjen personer og sa tydelig fra hva hun likte og ikke likte.

I dag styrer hun sitt eget liv og tar vanlige og fornuftige beslutninger om det meste. Hun er opptatt av å se bra ut, spiller tennis, stod i mange år på ski og liker å jobbe hardt. Hun elsker gresk kultur, matematikk og puslespill.

Hun trenger fremdeles hjelp med noen grunnleggende ting, f.eks. å gå, siden balansen ikke er helt på topp ennå. Hun forsørger seg selv ved eget arbeid og er så selvstendig at det er en fryd.

Underveis var moren mange ganger redd for at fremgangen ville stoppe opp, men etter alle disse årene fortsetter bedringen, om enn mye langsommere.

Da jeg møtte Tatiana første gang, følte jeg umiddelbart at hun hadde mye på hjertet selv om hun ikke kunne snakke. Det strålende smilet hennes lyste opp rommet, og hun kommuniserte med meg ved hjelp av ansiktsuttrykk og en smittende latter.

Tattie hadde øvd på å skrive hele ord, og denne ferdigheten kunne hun bruke til å kommunisere via et Lightwriter kommunikasjonshjelpemiddel.
Men selv om hun klarer å stave, strever Tattie fremdeles med å sette sammen ord til hele setninger.

Tatiana taster ordene hun vil si inn i Lightwriteren, som så uttaler dem for henne. Nå vil hun lære seg å sende tekstmeldinger fra Lightwriteren slik at hun kan kommunisere med familien sin, også når de ikke er der.

Av Lauren Frost, Abilia UK.